Kontrakten

Sammendrag av videoen

Høgskolen i Telemark har laget en interessant opplæringvideo med tittel Kontrakten (Varighet 07:13). Videoen ser ut til å rette seg inn mot praksisveiledere i skolen som veileder lærerstudenter. Denne videoen omhandler den første veiledningssamtalen. Veiledningspedagog Eva Bjerkholt fremhever at noen sentrale sider ved en samarbeidsavtale eller praksiskontrakt er spørsmål om taushetsplikt og hvor lang tid man skal bruke i veiledningen. 

I selve veiledningssamtalen starter også veileder med å si noe om disse temaområdene. Deretter spør veileder om veisøker har noen forventninger til veiledningen. Veisøker svarer da at vedkommende vil ha svar på det han spør om på en så ordentlig måte som mulig. I tillegg ønsker veisøker at veiledningen skal være en dialog. Det kommer ikke frem av klippet om veileder faktisk følger opp disse temaene videre i samtalen.

I stedet skifter videoen fokus til de skriftlige kravene i veiledningen. Veileder orienterer om hvilke type dokumenter veisøker bør bruke. Veileder anbefaler bruk av (1.) didaktisk skjema og (2.) veiledningsnotat og (3.) loggbok. I intervjuet etterpå vektlegger Eva Bjerkholt at man må stille krav til skriftlighet i veiledningen. Dette krever at veiledningspartene stiller forberedt. Veisøker skal for eksempel bruke veiledningsnotatet (eller veiledningrunnlag) til å identifisere eget veiledningsbehov. Dette vil hjelpe veisøker i læringsprosessen og vise at den skal foregå på egne premisser.

Mine kommentarer

Vi ser av dette videoeksempelet at en god del av rammene for veiledningene er fastlagt på forhånd av veileder. Man kan for eksempel diskutere om kravene til skriftlighet vil kunne gjøre veiledningen mindre fleksibel. Selv om det blir stilt en rekke krav til skriftlighet i veiledningen, virker det imidlertid som om selve kontrakten blir definert som en muntlig avtale. Det hadde kanskje vært en fordel om man i eksempelet kunne fått vite mer om hvordan skriftlige samarbeidsavtaler kan bli brukt. 

Det er dessuten lite diskusjoner eller forhandlinger i videoeksempelet. Bør ikke en god kontrakt være et resultat av at begge parter diskutere seg frem til hvordan de vil at veiledningen skal foregå? Når veileder spør om forventninger, oppgir veisøker at vedkommende vil ha råd av veileder, men dette ikke blir problematisert videre eller fulgt opp videre i videoen. Det kunne vært interessant å vite mer om hvordan veileder og veisøker "løser" utfordringen med at de har ulike forventninger. Er det bare veisøker som skal tilpasse seg veileder eller bør det også være omvendt?

Videre lesning

Hvis du vil lære mer om disse temaene, kan du lese følgende nettartikler: Skriftlige refleksjonsredskap i veiledningen, Å samtale om samtalen iveiledningen, Didaktisk veiledningsstrategi.